Om gjerder i hytteområdet

Detaljer

Publisert 25. august 2019

Styret har fått spørsmål om hvilke regler som gjelder for oppsetting av gjerde rundt hytta. Tidligere var det ikke tillatt med noen form for inngjerding, men fra og med sommeren 2013 gis det tillatelse til å sette opp inntil 70 meter gjerde på egen eiendom så lenge gjerdet henger sammen med hytta og at det nabovarsles og meldes inn til kommunen.

 

Hentet fra ringebu kommunes hjemmeside:

Gjerdebestemmelser for fritidsbebyggelse i regulerte områder

Ringebu kommunestyre vedtar endring av gjerdebestemmelsene for 85 reguleringsplaner for fritidsbebyggelse, jf. plan- og bygningsloven § 12-12. Gjelder bl. annet reguleringsplan 
Nr. 052019940001 - Reguleringsplan for Tann-Annolseter hytteområde

Bestemmelsene lyder som følger:

1. Alle former for inngjerding krever tillatelse fra grunneier og/eller beiteberettigede. Privatrettslige avtaler om forbud vil gjelde foran reguleringsbestemmelser i medhold av plan- og bygningsloven.
2. Det er tillatt å gjerde inn et uteareal med inntil 70 løpemeter gjerde. Rekkverk på terrasse anses som en del av gjerdet, dersom gjerdet knyttes til denne. Terrasse er søknadspliktig tiltak og skal maksimalt utgjøre en tredjedel av hyttas bruksareal. Fundamenthøyde skal ikke overstige 1 meter. Terrasser skal utarbeides i tråd med kommunens veileder for terrasseløsninger ved fritidsbebyggelse.
3. Gjerding skal gjennomføres på en slik måte at beitedyr og vilt ikke kan komme til skade. Nettinggjerder, strømgjerder (med eller uten strøm) og lignende er ikke tillatt. Alle grinder skal vende utover. Tillatt maksimal gjerdehøyde er 100 cm. Stolper skal ikke overstige 170 cm (denne begrensing gjelder ikke for skigard-staur) og i gjennomsnitt ha en minimumsavstand på 75 cm. Det skal legges vekt på god estetisk utforming. Portaler er ikke tillatt. Dette av sikkerhetsgrunner ved en eventuell brann. Gjerder skal ikke stenge stier, råk, skiløyper og lignende
4. Det skal være minimum 4 meter fra gjerde til nabotomt. Det kan gis dispensasjon for inntil 2 nærliggende hyttetomter og for frittstående gjerde mot veg.
5. Ett frittstående gjerde for avskjerming eller avstenging tillates, med maks 20 meter lengde (30 meter mot veg). Sikringsgjerder mot fareområder (skrenter og særlig bratte eller rasfarlige områder på tomta) kan tillates, så fremt behovet kan dokumenteres. Levegg kan oppføres med lengde inntil 4 meter og høyde inntil 1,8 meter.
6. Gjerder skal vedlikeholdes på en slik måte at de ikke utgjør en felle eller fare for beitedyr eller vilt. Det er eiers ansvar å vedlikeholde gjerdet. Gjerder som ikke blir vedlikehold og som kan være farlig for folk og dyr skal fjernes. Kommunen kan fjerne slike gjerder for eiers regning.
7. Seinest tre uker før gjerding planlegges igangsatt skal kommunen ha mottatt et målsatt situasjonskart som viser planlagte gjerdelinjer. Dersom kommunen ikke har gitt tilbakemelding innen tre uker, kan gjerding igangsettes. Naboer skal varsles.

 

Retningslinjer for gjerdebestemmelsene

Punkt 1 i bestemmelsene

• Inngjerding forstås slik at den omslutter et område for å verne mot husdyrmøkk eller tilsvarende på utearealet. Gjerdet må derfor knyttes til husvegg, rekkverk, grind, seg selv (ende med ende) og lignende for å kalle det inngjerding. Inngjerding tillates med 70 løpemeter.
• Husvegg regnes ikke som del av de 70 løpemeterne.
• Rekkverk og grinder regnes med i de 70 løpemeterne.
• De løpemeter med rekkverk som gjerdet eventuelt kobles til, kommer til fratrekk fra de tillatte 70 løpemeter. Altså: kun de meter med rekkverk som fysisk er en del av det arealet som avstenges, jf. skisse nedenfor:

 

 

Punkt 4 i bestemmelsene

• Den andre setningen i bestemmelsen understøtter retningslinjene for pkt. 5, da den implisitt sier at 4 meters grensen gjelder kun for inngjerding og frittstående gjerder (altså avskjermings- og avstengingsgjerder), som det er mulig å søke dispensasjon fra. Sikringsgjerder har ingen begrensning i plassering mot nabotomt.

Punkt 5 i bestemmelsene

Frittstående gjerder (og levegg)

• Gjerding hvor endene ikke knyttes til andre byggverk, og slik at mennesker og dyr kan passere på den ene siden eller begge sider.
• Knyttes kun én ende, mens den andre enden er frittstående, regnes gjerdet som frittstående. (Dette fordi hensikten med å omslutte et område ikke ivaretatt).
• Skal i hovedsak benyttes til skjerming eller sikring.
• Skjermings-/avstengingsgjerder på maks 20 meter (30 meter mot veg) er medregnet i de 70 løpemeterne det er lov å ha. Må være minst 4 meter fra nabotomt.
• Levegg kan være maks 4 meter lang, og ha høyde på maks 1,8 meter. Levegg regnes med i de 70 løpemeterne, og anses som en del av et frittstående gjerde eller inngjerding på lik linje med rekkverk, grinder o.l. Deler av inngjerding eller frittstående gjerde kan altså utformes som levegg på maks 4 x 1,8 meter. Står leveggen for seg selv, er dette regnet som frittstående gjerde, og det kan ikke oppføres et annet frittstående gjerde (pga. begrensning på ett gjerde).
• For rene sikringsgjerder er det ingen begrensning i lengde eller plassering. Sikringsgjerder kan derfor være så lange det er dokumentert behov for, og plasseres der det er naturlig for sin funksjon. Sikringsgjerder inngår ikke i de 70 løpemeterne.
  
  Sikringsgjerder er påkrevd etter byggteknisk forskrift, og lever slik sett sitt eget liv. (Dette fordi om sikringsgjerder ikke er nevnt i gjerdebestemmelsene, vil det fortsatt være et krav å sette opp etter forskriften. Det betyr at dette forskriftsmessige gjerdet kommer i tillegg til gjerdene i bestemmelsene.)

Hva som er sikringsbehov følger av byggteknisk forskrift, og er opptil byggesak å vurdere.

 

Saksbehandling og veiledning av gjerdebestemmelsene

• All dispensasjon fra bestemmelsene behandles politisk, der saksbehandlingsgebyret for tiden er kr 10.380.
• Planavdelingen saksforbereder dispensasjonssøknader, og utreder bestemmelsene ved uklarheter.
• Byggesaksavdelingen sjekker melding om gjerding om den er i tråd med bestemmelsene, og følger opp ulovlige oppsatte gjerder.

 

Ved uklarheter kan spørsmål om gjerder rettes til: 
Ringebu kommune ved
 kommuneplanlegger Wenche Hagestuen Dale, 
tlf. 61 28 30 96

Vern om eget drikkevann!

Detaljer

Publisert 11. august 2019

 

Grunnvannet deler vi på, selv om borehullene er forskjellige. Forurensning av grunnvannet vil vi derfor dessverre også måtte dele.

 

Det gis i utgangspunktet ikke anledning til å legge inn vann i hytter og seterhus på Tann- og Annorseter av hensyn til forurensningsfaren. Jordsmonnet over grunnfjellet er tynt og har liten infiltreringsevne. Slipper og sprekker i fjellet vil derfor raskt lede forurenset vann ned til vårt felles grunnvannsreservoar. Kommunen kan gi dispensasjon til etablering av godkjente rense- og avløpsløsninger som forutsetning for innlagt vann. 

 

Ulovlige løsninger florerer

Mange fristes imidlertid til å «oppgradere hytta» ulovlig, og for å spare noen kroner legges det inn vann fra eget borehull uten noe godkjent renseanlegg. Ulovlige og selvlagete avløpsanlegg florerer etter hvert i det skjulte på hyttefeltene. Og det er ikke bare snakk om primitive gråvanns-avløp, men dessverre i noen tilfeller også om åpne kloakktanker for vannklosetter som legges i umiddelbar nærhet til eget og naboers borehull.   

Arbeidet med etablering av et lovlig fullskala avløps- og renseanlegg på Annorseter er i denne sammenheng et aktivt og svært viktig tiltak for å sikre felles rent drikkevann.

 

Sørg for lovlig rensing av utslipp

Hyttevellet oppfordrer alle hytteiere og eiere og brukere av seterhusene til å tilslutte seg lovlige anlegg eller selv å søke om utslippstillatelse og etablere lovlige renseanlegg. Inngangsbilletten kan synes kostbar, men når grunnvannet først er forurenset, er borebrønnene verdiløse og vi vil alle måtte bekoste det mangedobbelte i forbindelse med etablering av et felles vannverk i nødvendig avstand til det grunnvannsreservoaret som er varig ødelagt.

 

Renseanlegg under planlegging

Nikolai Olsen orienterte på hyttevellets årsmøte om arbeidet med etablering av et felles renseanlegg som kan betjene mange av hyttene på Annorseter, og har delt planene med oss. 

Se presentasjon av planene her

Interesserte kan ta kontakt med Nikolai Olsen 

Mob. +47 934 10 777 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Setersøndag på Sygard Romsås

Detaljer

Publisert 22. juli 2019

Ane og Aase ønsker velkommen til en hyggelig "setersøndag": 

Sygard Romsås på Stor-Tann har åpent søndag 4. august 2019 fra kl. 12.00 til 18.00.
Salg av kål, rømmegrøt og spekemat, vafler og kaffe.

Det blir trekkspill- og gitarmusikk ved Korsletten og Rønningen.