Ostebua
Tanns setermeieri ble opprettet så tidlig som i 1888 og var i drift i flere perioder fram til 1927 da bilveien omsider var blitt så god at det var mulig å transportere melka ned fra setrene til meieriet i bygda. Selve meieribygningen som sto her på bekkekanten, er borte for mange år siden, men den gamle ostebua i murt stein og med loft av reisverk og bord står fortsatt.
Tanns setermeieri regnes blant pionerene i meierisamvirket. I 1888 regner en at det var full seterdrift med ku og geit på omlag 30 setre her på Stortann og Annorseter, som alle drev egen ysting. Ysting var arbeidskrevende og var avhengig av god tilgang på brensel. På bakgrunn av problemene med å skaffe både tilstrekkelig arbeidskraft og brensel, startet en del setereiere opp felles smørmeieri i Sygard Nere Romsås-selet. En tid etter ble meieridriften flyttet hit inntil Sagbekken hvor det var mulig å drive separatoren med vannkraft. Steinbua vi ser i dag ble murt opp for å skaffe et kjølig lager. Skummamelka måtte fortsatt bearbeides på hver enkelt seter. Misnøye med dette medførte at første driftperiode opphørte allerede i 1899.
I 1904 bevilget «Selskapet for Norges Vel» penger til forsøk med felles meieridrift i fjellet og driften ble gjenopptatt med nyanskaffet utstyr. Den varte i første omgang i 2 år som forsøksdrift. En del setereiere fortsatte etter dette driften på egen hånd fram til 1909 da 9 setereiere formaliserte eierskapet og driften som aksjeselskapet «Tanns meieri». Fra og med 1910 kom igjen Norges Vel på banen med kapital og fagkompetanse. Driften varte da fram til 1927, og det ble gjort omfattende forsøk med ulike ostetyper og lagringsforhold. Virksomheten omfattet også kontroll med mjølkekvalitet og hygiene samt oppfølging av økonomien i meieridrift; Viktig kunnskap som ble formidlet til alle som leverte melk til meieriet.
Sommeren 1912 arrangerte Selskapet For Norges Vel et stort «Sæterstevne» her på «Store Tand sæter» hvor stort sett hele landets fagkompetanse innen meieridrift var representert. Samlingens formål var foruten å spre opplysning om moderne meieridrift, å utveksle erfaringer og drøfte bruks- og eierforhold til utmarksbeitene. Stevnet ble avsluttet med festmiddag på Annorseter Pensjonat. I Gudbrandsdølen kunne man lørdag 6. juli lese: «..Senere på aftenen samledes man ved Annorsæter Hotel, hvor der traktertes med Punch og taler holdtes av Ødegaard, Gillebo og Tveter. Til et Trækspilds toner dansede så de unge Karle med Budeierne utover kvelden saa Svetten randt.»
Kilder: Heimgrenda 2012: «Sæterstevnet på Store Tand i 1912» av Erling Borgedal og Kristian Kaus.
Siste kommentarer